ἀνήρ
ἀνδρός, ὁ
Et.: prim. stind. nár- 'mož', 'človek', av. nar 'mož', gr. ἀγήνωρ 'pogumen', δρῶψ (iz *νρώψ) 'človek', lat. Nerō 'močni', neriōsus 'krepak', osk. ner = lat. vir, nerum = lat. virōrum
●
v krazi
ἁνήρ, ὡνήρ = ὁ ἀνήρ
||
ep. poet. gen. sg.
ἀνέρος
||
ep. poet. voc. sg.
ἆνερ
||
ep. poet. nom. pl.
ᾱ̓νέρες
||
ep. dat. pl.
ἄνδρεσσι