κέλομαι
Et.: prim. lat. celer
G.:
praes. 2. os. sg.
κέλεαι
||
impf. ep. in poet.
ἐκέλευ
||
fut.
κελήσομαι
||
aor. redupl.
ἐκεκλόμην, κεκλόμην, κέκλετο, κεκλόμενος
||
imp. ion.
κέκλευ